Om oss
Hamar Kunstforening holder til i Kirkebakken 12 i sentrum av Hamar, og drives på frivillig basis. Foreningen arrangerer 8–10 utstillinger årlig, og utstillingskomiteen sørger for et variert og spennende utstillingsprogram. De fleste utstillingene vises i egne lokaler, men noen ganger samarbeider foreningen med andre kulturinstitusjoner. Hamar Kunstforening ble etablert i januar 1946. Den første utstillingen i 1946 besto av verker av Henrik Finne og Sigurd Winge og med Pola Gaugin som foredragsholder. Hele 1200 personer besøkte utstillingen de tre dagene den varte og førte til at 430 personer tegnet medlemskap i foreningen.
Sigurd Winge, Gate I, 1934, Pulverteknikk på lerret, 114 x 91 cm. Innkjøpt av Nasjonalmuseet 1973.
LITT FORHISTORIE
Da Hamar fikk folkehøyskole på Sagatun, kom skolens ledere, Herman Anker og Olaus Arvesen, til å danne det naturlige midtpunkt for byens litterært og kunstnerisk interesserte borgere. Herman Anker – som Bjørnstjerne Bjørnson karakteriserte som en fin kunstnernatur med betydelige kunstneriske anlegg- stiftet sammen med en del andre interesserte «Kunstforeningen for Oplandene» i 1876.
HAMAR KUNSTFORENING STIFTES.
Etter invitasjon av kjøpman Gunnar Wiik kom en rekke av byens borgere sammen den 20. desember 1945 og nedsatte et arbeidsutvalg, som på et møte 2. januar 1946 hos doktor Arve Mellum la frem et forslag til vedtektene for kunstforeningen i Hamar. Arbeidsutvalget bestod av; Arve Mellum, Finn Kolaas, Asbjørg Riise, Knut Knutsen, og Gunnar Wiik, med dr. Mellum som formann. Det var allerede forhåndstegnet et par hundre medlemmer. Vedtektene ble vedtatt, og formålet ble formulert:
«Hamar kunstforening har til formål å fremme interessen for bildende kunst ved å arrangere utstillinger, foredrag og eventuelt utlodninger,- med Hamar og Hedemarksbygdene som sitt spesielle virkeområde.»
I følge vedtektenes Pgf. 3 skulle det opprettes et råd på inntil 24 medlemmer som skulle bistå styret med å fremme foreningens oppgaver. Det første rådet fikk følgende sammensetning: Knut Sandvik, Fr. Monsen, Arve Sæther, Sig. Pedersen, Einar Steen, T. Bleken-Nilsen, Rolf Prag, Leif Burull, Hjørdis Mellum, Tor Bakke, Chr. Platou-Murstad, Tullik Steen, Aasta Ranheimsæter, Erling Andersen, Eyvind Lillevold, Sidsel Jakobsen, Otto Eriksen, R. W. Halvorsen, G.J Stousland, Ragnhild Steen, Jørgen M. Spangen, Margit Prebensen, Synnøve Stray Fischer og Sisken Hoel.
Foreningen presenterte seg med en utstilling med verker av Henrikk Finne og Sigurd Winge, – maleri og skulptur – og med den kjente kunsthistorikeren Pola Gauguin som foredragsholder. Utstillingen ble besøkt av 1200 personer de tre dagene den varte og medlemstallet steg til 430.
Kunsthistoriker Pola Rollon Gauguin
Henrik Finne. Fotografering – ca. 1935.
INN I EGET LOKALE.
Det første året måtte foreningen ty til fire forskjellige lokaler: Festlokalene i Festivitetsbygningen, Frimurerlosjen, Arbeiderforeningen, og Bøndernes hus på hjørnet Parkgaten og Østregate.
På ekstraordinær generalforsamling 15. oktober 1946 besluttet Hamar Kunstforening å ta i mot et tilbud fra Oplandske Kredittbank om å leie bankens 4. etasje av en utstillingssal på 85 kvm med to tilstøtende smårom (garderobe og kontor) og et hjørnerom (rådsrom) med balkong, til sammen 151 kvm til en leiepris av 5000,-. Det var et modig tiltak, men foreningen var i god utvikling, og hensiktsmessig lokale var nødvendig.
Opplandske kreditbank, Standgata Hamar. Foto: Mittet, 1945-1950
LIVLIG UTSTILLINGSVIRKSOMHET.
Edvard Munch, Henrik Sørensen, og Thv. Erichsen var på utstillingsprogrammet de første sesongene, og Hamar ble fremhevet i pressen som den fjerde by i Norden som fikk den store Thv. Erichsen- utstillingen. Foruten disse og andre store ga foreningen plass til utstillinger av en rekke andre kunstnere av interesse, f, eks. Mathias Stoltenberg og Ludvig Skramstad med tilknytning til Hedemarken. Det ble arrangert kolektivutstillinger med kjente navn. Utstillingen «Mitt kjæreste bilde» og åpne amatørutstillinger viste bredden i tiltaket.
Kunstmaler Ludvig Skramstad med staffeli og malersaker i strandkanten. Foto: Hans Emil Erichsen (1842 – 1912)
Kunstmaler Ludvig Skramstad, fotografert ca. 1910. (født 30. desember 1855 i Hamar, død 26. desember 1912 i München) Skramstad gikk på Den Kongelige Tegneskole, Morten Müllers og Knud Bergsliens malerskole, og var elev av Sophus Jacobsen i Kunstakademie Düsseldorf. Han bodde i kunstnerbyen Drøbak i årene 1886–1902, og flyttet til München i 1902, hvor han bodde til sin død i 1912.)
Thorvald Erichsen, Lillehammer, Balbergkampen. 1933, Olje på papplate, 30 x 40,5 cm. Tilhører Nasjonalmuseet.